Hvorfor memorerer vi på denne måten?
På skolen lærte vi vanligvis glosene ved å pugge. Pugging er ikke alltid negativt. Men pugging er ikke spesielt lystbetont, og det er heller ikke særlig effektivt. Det er ingen dyktige utøvere i VM i hukommelse som pugger en kortstokk eller et dikt. Det er ikke effektivt nok, det tar alt for lang tid. Samtlige bruker teknikker, og de beste husker en kortstokk på under ett minutt. Det gir en pekepinn på hva som appellerer mest til hjernen. Glosene i dette kurset skal vi memorere. Forskjellen på pugging og memorering er flere. Pugging er vanligvis tankeløs repetisjon. Memorering, slik jeg definerer det, er å visualisere bilder i kjente omgivelser. Omgivelsene, for eksempel huset til besteforeldrene dine, husker du uansett – dette er langtidshukommelse. Så kan du koble glosene til langtidshukommelsen, ved å se for deg bilder.
Det finnes folk som er skeptiske til visualisering. Jeg mener at alle er visuelle nok til å bruke teknikkene. For noen handler det bare om litt tid før man blir komfortabel med framgangsmåten. Et problem med vanlig pugging er at vi prøver å huske tekst. Men mennesket drømmer ikke i tekst. Vi drømmer i bilder. Derfor mener jeg at vi bør utnytte den egenskapen, å huske i bilder. Noen bilder er rare, noen er sexy og noen ordinære. Men bare det at de er bilder, gjør det mye enklere for hukommelsen å håndtere. Bilder eller assosiasjoner er likevel ikke nok, når vi skal huske så mange nye gloser. Derfor bør vi ha en lagringsplass, og jeg anbefaler å bruke kjente omgivelser.
Glosene du har memorert til nå har vært bilder jeg har laget (jeg bestemte at du skulle se presten, ballerinaen), du ble nærmest tvunget å se for deg forskjellige ting. Det beste er når du lager bildene eller assosiasjonene selv. Frimerke heter francobollo på italiensk. Et alternativ er å lage assosiasjonen Frank. Men for deg er kanskje bolle et bedre bilde, eller både Frank og bolle. Risikoen for å tenke: ”hva betydde Frank?” er ikke så stor, men når du lager eller bestemmer assosiasjonene selv, er risikoen enda mindre. Derfor kommer du til å lage eller bestemme assosiasjoner selv. Men du kan benytte forslagene mine hvis du står fast, eller hvis det fungerer best for deg.
Husk også at glosene ofte er inndelt etter endelse. Glosene vi memorerte i forrige leksjon endte alle på -la. Så hvis du husker at eple er noe på mel, så vil den logiske sansen fylle ut resten. Potensielt kan du tro at eple er mella (mel+la). Om du tar feil én gang, så vil du trolig huske riktig neste gang. Ikke vær bekymret.
Vanligvis er gloseprøver kjipt, men der er det kjekt. Fordi du husker glosene. Og bommer du på for eksempel mela, så går den over i bunken å repetere i gloseprøva, enkelt og greit. Gloseprøva fungerer også på smarttelefon. Fin ting å sysle med når du sitter på tog og buss.
Noen ganger mislykkes folk i å bruke teknikkene. Det skyldes nesten alltid misforståelser, det kommer vi tilbake til, så ikke gi opp. Mer forklaring og tips er fordelt utover. La oss gå til tredje leksjon.
Videre til neste leksjon
